Mor: N Ch Isostar's Hurricane Henna "Henna"

Far: S N D Nord Ch Norduv-02, Int Ch KBHV-06, Sv-06,
Årets Portugisiske vannhund 2004, 2006, 2007 och 2008
Rasespesialv. 2007  Abadessan's Cacau D'Caramba "Milton"


Helse: HD A, Optigen A1-normal/clear, Øyelyst 29.08.08 Ua.   

Norsk Utstillingschampion m/10 Cert, to år og 2 uker gml.

Bronsemerket i lydighet.

         hos oppdretter Siw Tonje Bjerkelund. Vi vi ville ha en hanne, og han skulle være brun. Barco pekte seg raskt ut, det måtte bli ham! På bildet er han 6 uker, og det var vanskelig å ikke ta ham med hjem:-) Han viste seg tidlig å være en bestemt, viljesterk og egenrådig liten fyr - full av energi og livslyst! Sove på dagen var bortkastet tid, men derimot sov han godt hele natten. Han har sågar blitt en god B-hund, og det passer bra, for mor er B-menneske...

        startet vi på valpekurs. Utrolig gøy, mente Barco, ikke fordi han ville lære noe, men fordi det jo var så mange potensielle lekekamerater der!! For Barco er utrolig sosial - med andre hunder. Mennesker derimot; han trenger vel egentlig bare matmor. Til gjengjeld fotefølger han meg nesten konstant, og har alltid kontroll på hvor jeg er.
Barco elsker å være ute, og når han får gå løs har han en motor som ikke er sann. Fordi hans virketrang er stor, har vi altid sørget for å fylle på med hodetrim. Resultatet er at det eneste som noengang har blitt ødelagt er en badesandal. Men, det skal jo sies at han har fått lov til å boltre seg i vedkurven! For å si det sånn: vi hadde en periode nok av opptenningsved:-)

        deltok han på sin første utstilling. Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke er utstillingsinteressert, men det er rart hva gode resultater gjør...    1. dag ble han BIR valp, og dette gjentok seg dag 2!!  Gjett om jeg var stolt. Og ja, jeg ble litt bitt av basillen. Men en litt skrall helse gjorde at jeg meldte oss på utstilling når jeg hadde overskudd til det. 
Rett etter denne utstillingen deltok vi på et helgekurs i lydighet. Valpekurset vi hadde vært på var et typisk "pølsekurs", jeg følte meg som en foringsmaskin. Derfor valgte jeg bevisst et kurs helt i andre enden. Mange nye og interessante vinklinger - noen fungerte bra for Barco og meg, noen ikke. Han ble rett og slett trøtt og lei av alle repeteringene. Dette med valg av retning for hundeoppdragelse er et evig og stort tema som jeg ikke skal komme inn på her. Men mitt ønske er at alle disse trosretningene kan bli enige om at det som passer for den ene ekvipasjen ikke nødvendigvis passer for den andre!     

Da Barco var 11/2 år var det tid for nytt kurs, denne gangen var målet bronsemerket i lydighet. Jeg valgte denne gangen en for meg helt ny aktør, og endelig følte jeg meg hjemme! Bruk av godbiter var en selvfølge, men samtidig var det lov å si nei, lov å forvente at hunden gjorde det jeg ba han om. Barco var i den verste pubertetståka, og gjorde ingenting av det jeg ba han om...

Barco er smart og er meget lærevillig, hvis det gjøres på måter som stimulerer og oppmuntrer ham. Men hvis han ikke har lyst er det ikke vanskelig å se det.. Så våre treningsmetoder er en salig blanding av klikker, godbiter/lek konekvens og bestemthet. At min varierende dagsform og mangel på energi også er avgjørende for resultatet er det ikke tvil om.

          Sverre Tøfte. Han så oss, og så at vi slet noe så inn i granskauen! Barco og jeg ble tatt ut av gruppa, og ble satt til å jobbe med helt andre ting. Det meste av problemet lå hos meg, selvfølgelig, som mange andre hundeeiere syns jeg jo at min hund er så vakker - dermed hadde han vent seg til at jeg så på ham når vi var på tur. Ergo trengte ikke han se på meg! En uke med intensiv trening ga resultater - Sverre trodde ikke det var samme bikkja som kom på kurset uka etter:-) Og med større oppmerksomhet på meg gikk det andre mye enklere. Vi tok bronsemerket med 150 poeng! Flere poeng kunne det blitt om jeg ikke hadde surret med hvilket ben jeg skulle starte med når:-) (skulle ikke tro jeg spiller i korps...) Ja, og en ting til: vi var på utstilling i Ekeberghallen rett etterpå. Og for føste gang var Barco rolig. Ikke ett hysterisk anfall fordi han ikke fikk hilse eller snuse eller gjøre noe annet han hadde lyst til. Fram til da hadde ikke vært vanskelig å finne ut i hvilken del av hallen vi befant oss. Fantastisk!!!

Barco har utfordret vår hundekunnskap og vår tålmodighet, men takket være litt prøving, feiling, lesing, kursing og råd fra gode hundevenner (takk Bodil!) så er han i dag en fin og harmonisk hund.
Barco har en stor, herlig personlighet, og han er en fantastisk hund å eie!!